Livet ombord.

Om noen tror at livet ombord er ett latmansliv , må de tro om. Først skal båten vaskes og poleres til den skinner. Når jeg er ferdig etter en uke med 12 timers dag, starter provianteringen av vin,mat og sjampis.I bakgrunnen hører jeg Bruno Mars med melodien: If I was a billioner. Om noen tror det slutter der, tar de feil. På bryggen står det 8 Berlinoer med ulike firmanavn på siden.Jeg begynner å se konturene av gule innbetalingblanketter som alltid finner frem til min postkasse. Så tikker meldingen inn på internett. Vi kommer til helgen. Alle 16 sier det passer.De lurer på om jeg har organisert helikopter transport fra flyplassen til båten. Nye innkjøp blir foretatt: Mat,vin,sjampis og cognac og ingrediensene til 5 retters middag. Vi starter planleggingen. Det blir servert gul enke når de ankommer, og vi har en hektisk dag på kjøkkene med forberedelser og matlaging.Etter en vellykket middag, hører vi lystige toner fra akterdekk. Musikken blir stadig vekk høyere, og latteren med påfølgende indianerhyl blir mer og mer gjennomtrengende.Vi står på litt ekstra for å få unna oppvasken. Når klokken nærmer seg midnatt er vi klar for fest. Gjestene sitter med champagneflasken mellom beina, og blikket sier at dette er livet.Noen står og prøver seg på en dans. Musikken har endret karakterfra lystige sambarytmer til hold deg fast i skuldrene mine. En flott dame med verdens minste kjole ønsker å danse med kapteinen. Etter 10 min. og en meters forflyttning ønsket hun å se the owners cabin. Jeg begynte å tenke på forberedelsene til frokost. Om noen timer ville vekkerklokken ringe. Vi gikk til 4 dekk og entret owners cabin.Jeg spurte høfligt om hun kunne tenke seg en night cap. Svaret var positivt. Når jeg skulle gå til baren hom den lille kjolen gjennom luften, og ble liggende i dobbelsengen. Ett glimt i øyekroken registrerte at den ble tatt på hel volly. Plutselig satt jeg i sengen, og tok meg til hode. Jeg hadde fått en stor kul i knolten, etter at jeg hadde skallet hode i taket. Jeg var våt av svette. Mai-Lise sov tungt ved siden av. Klokken var 8 om morgenen. Tiden var inne for frokost. Jeg så inn i cabinen. Det var tomt. Ikke var Herman Friele der og ikke Oddmund Hjelmeseth. Da kaffen var kommet på kok, fant jeg trøst i min drøm var bedre enn Herman Friele sin. I alle fall slutten. God helg til alle. hilsen Kapteinen.